Nordreisa kommune støtter oppgradering av kvensk!

Hva innebærer dette?

”Den europeiske pakten om region- eller minoritetsspråk (European Charter for regional or minority languages) ble vedtatt i 1992 av Europarådet med det formål å verne minoritetsspråk, slik at europeisk kultur bevares som en forent og mangfoldig kultur.

Pakten forplikter nasjonalstatene til å gjennomføre konkrete tiltak for å bevare regional- og minoritetsspråk, slik at de blir synlige både i politikken, i lovgivningen og i praksis. Norge ratifiserte pakten 10. november 1993, men den trådte først i kraft 1. mars 1998.

Del II i pakten fastsetter en rekke viktige formål og prinsipper når det gjelder statenes plikt til å sikre vern av minoritetsspråkene. Del III i Minoritetsspråkpakten inneholder mer omfattende og detaljerte regler som legger konkrete plikter på myndighetene på ulike felt, bl.a. innen områder som utdanning, rettsvesen og den offentlige forvaltningen. For Norge er del III i pakten ved ratifikasjonen bare gitt virkning for nordsamisk.” (regjeringen.no)

I praksis betyr dette at Europarådets språkcharter har tre nivåer. Kvensk er plassert på nivå 2. Dette betyr at det fastsettes ”formål og prinsipper” for vern av kvensk. Nivå 3 legger konkrete forpliktelser på myndighetene, men dette nivået gjelder bare nordsamisk per i dag. Det kan nevnes at Meänkieli, det kvenske søsterspråket i Sverige, er på nivå 3.

Kvensk samarbeidsråd sendte denne henstillinga til kommunene i mai 2011:

«Dokumentasjoner viser kvensk bosetting i Nord- Troms i svært lang tid, og regionen er tradisjonelt regnet som tre stammers møte sammen med samisk og norsk. Året 1999 ble kvenene anerkjent som en av fem nasjonale minoriteter i Norge, og året 2005 ble kvensk anerkjent som et minoritetsspråk på nivå II i henhold til den europeiske minoritetsspråkpakten; språkcharteret.

Det vil i praksis si at Norge nå anerkjenner språket, men plikter ikke til å ta det økonomiske ansvaret for opplæring av kvensk i barnehager, skoler, utgifter til skolemateriell og heller ikke for utdanning av språklærere. Situasjonen og vilkårene for kvensk språk er truet. Det er påkrevet med snarlige tiltak til revitalisering om det kvenske språket og kulturuttrykkene skal overleve. I dag er opplæring i finsk som 2. språk og kvensk nedfelt i opplæringslovens § 2-7, men det er mangel på lærere og læremidler i kvensk.

Som den første kommunen i Norge har Porsanger kommune vedtatt å støtte kravet om oppgradering av det kvenske språket fra nivå II til nivå III i språkcharteret. Men det nytter jo ikke at kun én kommune gir denne støtten. Målet er at alle kommunene i Nord-Troms og Finnmark går inn for kravet, for slik å øve samlet press på de sentrale myndighetene. Når kravet lykkes i å få gjennomslag hos de sentrale myndighetene, ved at de oppgraderer kvensk til nivå III, så blir staten forpliktet til å gi fylkeskommuner og kommuner økonomiske tilskudd for å utføre forpliktelsene til opplæring i kvensk i barnehager og skoler. I revitaliseringen av det kvenske språket må det også bli gitt tilbud til de voksne som, på grunn av fornorskningspolitikken, ikke fikk mulighet til å lære seg kvensk.»

Nå har altså Nordreisa kommune, som den første i Troms, og andre på landsbasis, vedtatt å støtte oppgradering av kvensk til nivå tre.