Kvenske stedsnavn i Nord-Norge

Kvenske stedsnavn i Nord-Norge har vært vanlige i århundre. De første dokumenterte kvenske stedsnavn er fra 1500- tallet. Når det i dag ikke er så mange kvenske stedsnavn på offentlige kart, så henger det sammen med daværende fornorskningspolitikk av samer og kvener.

I 1922 skulle NGO lage et nytt kartblad for Svanvik i Sør-Varanger (Æ 6 Svanvik). Dette var en liberal periode for behandling av samiske navn; man fant ingen grunn til å omdøpe eller fornorske dem. Men kvenske navn skulle ikke med. Forklaringa var at kvenene var innvandrere. I Instruks for målebordsmåling av 1937 står følgende som angår kvensk: «Finske (kvænske) navn medtas ikke på kartet når topografen har sikkerhet for at navneformen er ren finsk (kvænsk). I tvilstilfelle påføres navnet efter samme regler som for lappiske navn bestemt. Finske (kvænske) navn som utelates efter ovenstående regel, føres på kalk og leveres sammen med kartet.» Den nevnte kalken skal være forsvunnet.

«[…] samtlige fremmede Stedsnavne på det nye Kart bliver ombyttede med de navne, som de allerede har i de norskes Mund, eller om saadant for enkelte Fjeldtoppes og Elves vedkommende endnu savnes, at de ialfald oversettes, og det tilsvarende norske Navn bliver det oprindelige medens det fremmede settes i Paranthes.»

I dag er klimaet for minoritene mye mildere, og kvenske stedsnavn kan igjen tas i bruk i offenlige sammenhenger, på kart og ved skilting. Vi har også fått en Kvensk stedsnavn database. Kvenske og samiske stedsnavn er skatter som forteller mye om oss selv, naturen og historien. Vi ønsker ikke at disse skattene skal være gjemt i dokumenter? Nå er det mye opp til oss selv og våre politikere å synliggjøre de tradisjonelle stedsnavn i praksis landsdelen.

Du kan lese mer om kvenene, stedsnavn og historie ved å følge denne linken; Kvenske stedsnavn i Nord-Norge