Kvenske kulturminner
Kvensk samarbeidsråd mener dette er en skjevhet i lovverket, som bygger opp om konflikter mellom samisk og kvensk kultur, og ønsker endring.
Spesielt viktig er dette i området fra Lyngen og nordover, der mange kulturminner ble brent under 2. Verdenskrig.
Kvensk samarbeidsråd mener det er urimelig at ikke alle spor etter våre forefedre er like mye verdt, i et område man har levd og bodd sammen i århundre. Se vedlegg for å lese brev fra Kvensk samarbeidsråd til Miljøverndepartementet, Riksantikvaren og Troms fylkeskommune om saken.
I NIKU Rapport 43 – 2011 «100-årsgrensen for automatisk fredete samiske kulturminner: Casestudier og mulige modeller», er Kåfjord kommune en av kommunene som ble undersøkt.
Fra Kåfjord rapporteres det; «Hva som er samisk eller ikke samisk, er vanskelig å vurdere. Hva er for eksempel et samisk bygg? Hva med kvenske kulturminner? Krigsminner er også viktig. Det er vanskelig å sette merkelapp på kulturminner. Vi sier vanligvis ikke at et kulturminne er samisk eller norsk, men heller at det er felles. Noen kulturminner kan være enten norske, samiske eller kvenske. Samtidig er det andre som ikke kan tilskrives en bestemt etnisk gruppe, men er felles for alle grupper.
Folk må få lov til å definere seg selv og egen etnisitet. Noen lar være å søke midler hos for eksempel Sametinget fordi de mener at kulturminnene som skal settes i stand eller skjøttes, er kvenske. Dette gjelder også midler fra Samisk Næringsråd (Sametinget). Det betyr mye for folk hvor midlene kommer fra, og det er individuelt fra person til person.» http://niku.no/filestore/Publikasjoner/NIKURapport43.pdf
Likestilling av kulturminner, vil være en berikelse for alle kulturer i våre områder.
