Forfatter: Tom Benjaminsen

Brødrene Erkki og Vilhelm var født i Tornedalen rundt 1830, men ble skilt da de var små. Erkki ble sendt til Ruija for å få et bedre liv, mens lillebror Vilhelm ble værende hos moren. På dødsleiet ber moren den yngste broren hjelpe henne å finne Erkki – som viser seg å være vokst opp i Reisadalen.

Riksantikvaren har foreslått Reisadalen som et kulturhistorisk landskap av nasjonal interesse, med utgangspunkt i kvensk historie og tradisjon, og på bakgrunn av dette har Halti kvenkultursenter fått støtte fra Riksantikvaren med flere til utvikling av Kyläpeli. Målsettingen er å utvikle et årlig kvensk friluftsspel som skal revitalisere kvensk immateriell kulturarv; språk, musikk og håndverk, gjennom samarbeid mellom kunnskapsformidlere, kunstnere og reiselivsbedrifter. Den kvenske teatertruppen ITU (etablert i 2012) er kunstnerisk ansvarlig for selve forestillingen. De har som mål å skape en estetisk vakker opplevelse som bidrar til refleksjon og stolthet over egen historie.

Kyläpeli starter på Halti kulturscene med en historisk innføring, deretter blir publikum transportert i busser – med stopp underveis – til Ovi Raishiin i Saraelv. På bussen og på stoppstedene får publikum oppleve kvensk kultur og språk, og vil inviteres til å leve seg inn i den tiden spelet har sitt utspring. Etter forestillingen blir det salg av mat og drikke på Ovi Raishiin, før musikerne spiller opp til gammeldans (18 års aldergrense) i høstmørket.

Kjøp billetter her!

Manus: Lise Brekmoe, Ørjan Steinsvik, Inger Birkelund.

Musikk: Øystein Fredriksen, Daniel Wikslund, Tove Reibo

Regi og instruksjon: Kristine Myhre Tunheim og Lina Killingdalen

Skuespillere og sangere i alle aldre: ITU Kvensk Teater Trupp, Spelkoret og KvääniÄänii

Musikere: Kristin Mellem, Erling Fredriksson, Nikolai Äystö Lindholm og Jonas Strandgård

Samarbeidsparter: Halti kvenkultursenter, ITU Kvensk Teater Trupp, Halti nasjonalparksenter, Halti næringshage/Forskningsdagene.

Bakteppet for prosjektet er at Riksantikvaren har foreslått Reisadalen som et kulturhistorisk landskap av nasjonal interesse (KULA), med særlig fokus på kvensk bruk og tilstedeværelse.

I tilsagnet fra Riksantikvaren av 21.03.17 heter det at

«tilskuddet skal dekke forprosjektmidler for etablering av et årlig kvensk friluftsspill og gjennom det bidra til økt kunnskap om kvenske kulturminner og immateriell kulturarv, samt utvikle lokale reiselivsprodukter basert på det kvenske kulturlandskapet».

Årets spel er et pilotspel, og planlegges som en kunnskapsreise fra Halti (Storslett) til Ovi Raishiin(Saraelv), Reisa nasjonalparks innfallsport. Reisen inkluderer stopp underveis, for å formidle kvensk historie, tradisjoner og kulturminner. Prosjektets mål er å kartlegge interesse og samarbeidsparter for spelopplevelsen, utvikle mal for kunnskapsreisen, utvikle manus og gjennomføre pilotspel.

Etter det vi kjenner til, er dette historiens første kvenske spel, og den første utgaven har fått tittelen «Mun kultani – mitt gull».

Spelet inngår i programmet til Forskningsdagene i Nord-Troms i 2017. Det finnes kun et begrenset antall billetter, og de første billettene ble revet bort allerede i juni, i forbindelse med et billettslipp på Halti under Paaskiviikko 2017. Her kan du sikre din billett!

Prosjektet Kyläpeli (landsbyspel) er et samarbeid mellom Halti kvenkultursenter, ITU kvensk teater trupp, Halti nasjonalparksenter og Halti næringshage/Forskningsdagene. Prosjektleder er Inger Birkelund, ihana! as.

I tillegg til det ovennevnte har prosjektet flere andre finansiører, sponsorer, involverte bedrifter, samt om lag 60-70 personer i alle aldre som legger ned til sammen ca. 3000 timer i egeninnsats for at dette skal kunne realiseres.

Idar Kristiansen er mest kjent som forfatter. Han har blant annet skrevet romanserien Kornet og fiskene i fire bind, med utgangspunkt i den kvenske vandringen til Finnmark og Nord-Troms på siste halvdel av 1800-tallet. Serien vakte både stor begeistring og intens debatt i sin samtid. For de to første bøkene i serien – Svanevinger i nord (1978) og Den salte åkeren (1979) – fikk han Aschehoug-prisen i 1980, og samme år ble han nominert til Nordisk råds litteraturpris 1981 for Stiene fører til havet (1980).

I utstillingen får vi, i tillegg til forfatterskapet, et større innblikk i Kristiansens liv, og blir blant annet også bedre kjent med lyrikeren, vagabonden, samfunnsdebattanten, journalisten, læreren og maleren Idar Kristiansen.

Utstillingen er et samarbeid mellom Nord-Troms Museum, Halti kvenkultursenter, Samtidsmuseet på Senter for nordlige folk og Troms fylkesbibliotek. Prosjektet er støttet av Fritt ord, Norsk kulturråd, Troms fylkeskommune og Kåfjord kommune.

Her kan du lese rapporten:

Paaskiviikko-rapport.pdf