År: 2015

  • Kun fire gatenavn på kvensk

    Kun fire gatenavn på kvensk

    For noen år tilbake ble det igangsatt en landsomfattende prosess der målet var at samtlige husstander i landet skulle være tilknyttet et gatenavn, blant annet for å gjøre det enklere i forbindelse med nødsituasjoner og uttrykning. I Kåfjord har man nylig gjort et vedtak på 40 nye gate- eller adressenavn, hvor man har funnet plass til 26+1 som er som norske å regne, 9 samiske og kun 4 på kvensk.

    Kvensk råd, som er en samarbeidsplattform mellom ulike kvenske lokallag og organisasjoner i Troms, var tidligere i høst ute med forslag om at samtlige gatenavn i regionen kunne legges på tre språk, noe som til nå er blitt skriftlig avvist av både Storfjord og Kåfjord. Det var nettopp det ovennevnte Kvensk råd fryktet ville skje; Fortsatt usynliggjøring av kvensk og samisk språk, til tross for at kommunene nå hadde muligheten til å løfte fram sine minoritetsspråk.

    Det er gjerne matrikkelforskriften § 51 om adressenavn det vises til i denne sammenheng, en forskrift som sier at et adressenavn skal være entydig.

    Kvensk råd peker imidlertid på at «entydig» og «enspråklig» ikke er det samme og at nevnt forskrift strider med stedsnavnloven § 1-2, som blant annet sier at «Lova skal sikre omsynet til samiske og kvenske stadnamn i samsvar med nasjonalt lovverk og internasjonale avtalar og konvensjonar» og at loven gjelder for «a) stadnamn: namn på terrengformasjonar som fjell og vatn, kulturformasjonar som gardsområde, gardsbruk, vegar og bruer, administrative område som kommunar og sokn, institusjonar og adresser«.

    I Narvik var det en sak i 2012, der kartverket og kommunen var uenige vedrørende de tospråklige gatenavnskiltene som var satt opp. Kommunen nektet imidlertid å fjerne disse, inntil kartverket kom med «en sikkelig begrunnelse om hvilken lovhjemmel de har for å nekte tospråklige vei- og gatenavn». I skrivende stund vites det ikke hvordan denne saka endte.

     

    Tidligere i høst meldte både NRK og Framtid i Nord at Kåfjord kommune også har vedtatt offisiell skrivemåte på kvensk form på flere bygde- og grendenavn og kommunale institusjoner (må ikke forveksles med gate-/adressenavn). Ifølge oversikten som finnes på kommunens egen hjemmesider, dreier det seg om elleve trespråklige stedsnavn. Nå når kommunen har valgt å ha stedsnavnene på tre språk, må også vegskilt komme opp på de språkene, skrev NRK.
  • Etterlengtet kvensk lydkurs på plass

    Etterlengtet kvensk lydkurs på plass

    Kurset kan lyttes på enten direkte fra nett eller lastes ned til lytterens egen data.

    Daglig leder på Halti kvenkultursenter, Pål Vegard Eriksen, sier at det er et introduksjonskurs som skal gjøre det lettere å lære kvensk. Han mener det kreves noe egeninnsats for å lære, men sier at kurset er bra og allsidig.

    – Man blir ikke kvensktalende av kurset, men med litt egeninnsats kan man få et grunnlag eller styrke tidligere grunnlag i kvensk. I tillegg til det språklige aspektet ved kurset, så lærer man også mye om kvenene som folk, om deres kultur og tradisjoner.

    – Kvensk institutt har ledet prosjektet med stø hånd og vi vet at veldig mange har ventet på kurset. En stor fordel med et slikt kurs er at man kan høre det igjen og igjen, sier Eriksen.

    Kurset, som består av ti deler når alle er publisert, finnes på denne lenken.

  • Rekordtildeling for Paaskiviikko

    Rekordtildeling for Paaskiviikko

    Norsk kulturråd har også i år gitt støtte til gjennomføringen av de kvenske kulturdagene i Nord-Troms. Paaskiviikko 2016 er tildelt kr. 200 000,- over posten «Prosjektstøtte: Andre formål», fullstendig tildelingsliste finnes på kulturrådets hjemmesider.

    – Vi er veldig fornøyde, til tross for at søknadssummen var noe høyere. Det ligger en mangeårig og solid arbeidsinnsats bak, og festivalen har blitt en viktig arena for veldig mange. Paaskiviikko har aldri tidligere fått et så stort tilskudd fra Kulturrådet eller noen andre for den saks skyld, sier Pål Vegard Eriksen (midten), daglig leder på Halti kvenkultursenter.

    Johanne Sommersæter (t.h) startet i 2007 med Baaskifestivalen i Nordreisa, og etter at Lisa Vangen (t.v) overtok ble Paaskiviikko en regional festival som fra sommeren 2010 har hatt sine arrangementer i alle de seks kommunene i Nord-Troms.

  • Dato for Paaskiviikko er satt!

    Dato for Paaskiviikko er satt!

    For 7. år på rad vil Paaskiviikko arrangeres som en regional festival i Nord-Troms.

     

    Dersom din organisasjon eller bedrift ønsker noe passende med på programmet denne uka, meld interessen til Halti kvenkultursenter i forkant og gjerne allerede nå!

     

    Kvenkultursenteret ønsker også frivillige som kan bistå med stort og smått før og under festivalen velkommen. Det kan være for eksempel å henge plakater, salg av produkter, rigging, billetter, kjøring, artisthåndtering, fotografering og mye annet.

     

    Følg Paaskiviikkos facebookside eller delta på eventen for kontinuerlige oppdateringer.

  • Avholdt leir for ungdommer i Tromsø

    Avholdt leir for ungdommer i Tromsø

    Halti kvenkultursenter ønsket i samarbeid med Kvenungdommen å legge opp til et program som ville gi rom for en trivelig helg hvor unge, engasjerte kvener og tornedalinger kunne treffes og bli bedre kjent gjennom lærerike aktiviteter og sosialt samvær.

    Felles campopphold, sauna og isbading, språklige opplegg med kvenske ord og pride-aktiviteter var å finne på årets program.

    Om lag ti deltakere var med på leiren, som var en oppfølger av fjorårets språkleir i Pajala, samt andre og siste del av prosjektet «På tvers av landegrensene». Første del av prosjektet var en familieleir som ble avholdt i mars.

    Kommunal og moderniseringsdepartementet støttet prosjektet med 120 000,- over statsbudsjettet for 2015.

    Halti kvenkultursenter ønsker med dette å takke departementet for støtten til det vi mener har vært et viktig og framtidsrettet prosjekt, vi ønsker å takke alle som har bidratt på ulike måter, alle deltakerne og særlig Kvensk institutt som stilte med et flott språklig opplegg.

  • Jättäkkää tervahauan rauhaan / La mila leve

    Jättäkkää tervahauan rauhaan / La mila leve

    Kulturminnet, som er lokalisert på Skillemo i Alta, har til tross for sin høye alder p.t. status «ikke verneverdig» ettersom kvenske kulturminner må være datert til år 1537 eller eldre for å oppnå automatisk vern. Hadde dette vært et samisk kulturminne ville stedet automatisk vært fredet, dersom den var 100 år gammel eller eldre. Men som et kvensk kulturminne, er det andre regler som gjelder, skriver NRK.

    Leder for Kvensk råd, Anne Gerd Jonassen fra Kvænangen Qven og sjøsamisk forening, deltok på en befaring på stedet i regi av Alta kvenforening. Hun kan ikke begripe at plasseringen av trafostasjonen er satt akkurat der kulturminnet er lokalisert. – Her er det svære områder, så hvorfor skal de absolutt plassere denne trafoen oppå denne tjæremila? Det er nesten en demonstrasjon fra dem som har plassert den der, sa hun til NRK.

    Nestleder i Alta kvenforening, Åshild Karlstrøm Rundhaug er enig med Jonassen om plasseringen: – At det skal være nødvendig å måtte plassere en trafostasjon rett på en liten tjæremile i den her store skogen, er for meg et mysterium.

    NRK Radio: Kvensk tjæremile i veien for kraftlinje (artikkelen fortsetter under bildet)

    skillemoen.jpg

    I et skriv til NVE tidligere i høst anmodet Kvensk råd om at plasseringen av trafostasjonen tas opp til ny vurdering, og skrev blant annet at «til tross for at kulturminnet ikke regnes som verneverdig jf. kulturminneloven, vil enhver skade på nevnt kulturminne være i strid med Europarådets rammekonvensjon for nasjonale minoriteter». Alta kvenforening, Norske kveners forbund (NKF) og Fortidsminneforeningen i Finnmark sendte alle inn klage, men samtlige ble avvist. NKF klagde på vedtaket, og dermed ble saken sendt videre til Olje- og energidepartementet hvor man angivelig venter på svar.

    Se «La mila leve – Jättäkkää tervahauan rauhaan » på facebook

    Siste nytt i saken er at venstrepolitiker og leder i Stortingets Energi- og Miljøkomité, Ola Elvestuen, har sendt inn spørmål til klima- og miljøminister Tine Sundtoft: -– Har Riksantikvaren på noe tidspunkt vurdert å innføre en tilsvarende bestemmelse om automatisk vern av kvenske kulturminner som gjelder for samiske kulturminner, og hvis ikke, vil statsråden be Riksantikvaren om å foreta en slik vurdering?

    Halti kvenkultursenter er sekretariat for Kvensk råd, som er en samarbeidsplattform for kvenske lokallag i Troms. Anne Gerd Jonassen fra Kvænangen Qven og sjøsamisk forening er leder for rådet.

  • Invitasjon til ungdomsleir

    Invitasjon til ungdomsleir

    Ungdomsleiren er en del av Halti kvenkultursenters prosjekt «På tvers av landegrensene». Prosjektet har fokus på barn og unge og skal være et framtidsrettet tiltak for framtidens språk- og kulturarbeidere og framtidens brukere av kvensk og meänkieli, samt knytte sterkere bånd- og styrke samarbeidet mellom Tornedalen og de kvenske miljøene i Norge.

    Til tross for at programmet p.t. ikke er helt klart, kan vi røpe at vi blant annet planlegger felles opphold, sightseeing, sauna(polska) og isbading, fotokurs og språklig opplegg – «dagens kvenske ord».

    Medlemmer av de to ungdomsorganisasjonene Kveeninuoret og Met Nuoret vil grunnet begrenset antall plasser ha deltakelsesfordel og det er «først til mølla»-prinsippet som gjelder. Det stilles ingen krav til språkkunnskaper. Deltakelse, kost og losji på ungdomsleiren vil være gratis. Halti kvenkultursenter har også anledning til å dekke rimeligste reisemåte for de som har behov for det.

    Foto: Heidi Nilima Monsen/Ruijan Kaiku

     

    Påmelding

    Det vi behøver å vite om deg som deltaker:

     Navn og fødselsdato

     Adresse, telefonnummer og mailadresse

     Reise: Hvor reiser du fra? Hvordan reiser du?

     Språkkunnskaper: På en skala fra 1-10, hvor godt snakker du kvensk, meänkieli eller finsk?

     Spesielle behov: Har du matallergi eller andre behov vi bør ta hensyn til?

     

    Påmelding sendes til kvenkultursenter@haltinh.no innen 30. oktober.

  • Kvensk Råd: – Gratulerer, Ruijan Kaiku!

    Kvensk Råd: – Gratulerer, Ruijan Kaiku!

    Til Ruijan Kaiku,

    I anledningen 20 års jubileet 6. oktober 2015 ønsker vi å sende de varmeste gratulasjoner! Avisas betydning for kvenene som minoritet er enorm.

    Avisa gjør et viktig dokumentasjonsarbeid og er en stor pådriver i revitaliseringen av det kvenske språket, samt at den bidrar til en viktig samfunnsbevisstgjøring gjennom sin kontinuerlige synliggjøring av kvensk språk, kultur og historie.

    Vi håper på mange gode år i framtiden!

     

    Beste hilsen,

    Kvensk Råd

     

    Bilde: Liisa Koivulehto, redaktør i Ruijan Kaiku. Foto: Heidi Nilima Monsen

     

     

     

     

     

    F A K T A

    • Ruijan Kaiku er en trespråklig avis som utgis ti ganger i året. Avisa skriver ca. 50 % av stoffet på norsk, 25 % på finsk og 25 % på kvensk. Navnet Ruijan Kaiku betyr «ekko fra nord» og avisa har lesere i Norge, Sverige og Finland, men også andre land. Alle utgivelsene er digitalt tilgjengelig på Nasjonalbibliotekets sider.
      Den 6. oktober 2015 er det 20 år siden Ruijan Kaiku kom ut for første gang.
    • Kvensk Råd er en samarbeidsplattform bestående av ulike kvenske lokallag i Troms: Kvænangen Qven og sjøsamisk forening, Kåfjord kvenforening/Kaivuonon kveeniseura, Skibotn kvenforum, Tromsø kvenforening og Kveeninuoret – Kvensk ungdomsnettverk.
      Halti kvenkultursenter er prosjekteier og fungerer som rådets sekretariat.