For noen år tilbake ble det igangsatt en landsomfattende prosess der målet var at samtlige husstander i landet skulle være tilknyttet et gatenavn, blant annet for å gjøre det enklere i forbindelse med nødsituasjoner og uttrykning. I Kåfjord har man nylig gjort et vedtak på 40 nye gate- eller adressenavn, hvor man har funnet plass til 26+1 som er som norske å regne, 9 samiske og kun 4 på kvensk.
Kvensk råd, som er en samarbeidsplattform mellom ulike kvenske lokallag og organisasjoner i Troms, var tidligere i høst ute med forslag om at samtlige gatenavn i regionen kunne legges på tre språk, noe som til nå er blitt skriftlig avvist av både Storfjord og Kåfjord. Det var nettopp det ovennevnte Kvensk råd fryktet ville skje; Fortsatt usynliggjøring av kvensk og samisk språk, til tross for at kommunene nå hadde muligheten til å løfte fram sine minoritetsspråk.
Det er gjerne matrikkelforskriften § 51 om adressenavn det vises til i denne sammenheng, en forskrift som sier at et adressenavn skal være entydig.
Kvensk råd peker imidlertid på at «entydig» og «enspråklig» ikke er det samme og at nevnt forskrift strider med stedsnavnloven § 1-2, som blant annet sier at «Lova skal sikre omsynet til samiske og kvenske stadnamn i samsvar med nasjonalt lovverk og internasjonale avtalar og konvensjonar» og at loven gjelder for «a) stadnamn: namn på terrengformasjonar som fjell og vatn, kulturformasjonar som gardsområde, gardsbruk, vegar og bruer, administrative område som kommunar og sokn, institusjonar og adresser«.
I Narvik var det en sak i 2012, der kartverket og kommunen var uenige vedrørende de tospråklige gatenavnskiltene som var satt opp. Kommunen nektet imidlertid å fjerne disse, inntil kartverket kom med «en sikkelig begrunnelse om hvilken lovhjemmel de har for å nekte tospråklige vei- og gatenavn». I skrivende stund vites det ikke hvordan denne saka endte.
