Halti kvenkultursenter IKS

År: 2013

  • 2. gangs utlysning av stilling!

    2.gangs utlysning

    Daglig leder

    Halti kvenkultursenter IKS er et interkommunalt selskap som eies av Lyngen, Storfjord, Kåfjord, Skjervøy, Nordreisa og Kvænangen kommune, samt Troms Fylkeskommune. Senteret er en av få kvenske institusjoner, og en pådriver i den kvenske revitaliseringsprosessen. Som regionalt senter arbeider vi i feltet mellom lokale aktører og sentrale myndigheter, og har ansvar for kvensk språk og kultur i Nord-Troms og Troms fylke. Opplysinger om selskapet finner du på www.kvenkultur.no

    Halti kvenkultursenter IKS søker daglig leder i opptil 100% stilling, avhengig av finansiering. Kontorsted er på Storslett i Nordreisa kommune, med oppstart snarest mulig.

    Arbeidsoppgaver er drift og utvikling av Halti kvenkultursenter IKS, administrative oppgaver, arrangering av festival og kulturtiltak, språkarbeid, prosjektarbeid m.m. Vi ønsker å ansette en person som kan arbeide selvstendig, er utadvendt, fleksibel og har gode samarbeidsevner. Vår daglige leder må ha gode skriftlige og muntlige kommunikasjonsevner og kompetanse innen prosjektarbeid. Noe kveldsarbeid må påregnes. Lønn etter avtale.

    Halti kvenkultursenter IKS er i en prosjekteringsfase for innflytting i planlagt nybygg ved Halti, og vi tilbyr varierte og spennende arbeidsdager i et bredt fagmiljø. Nord-Troms er en vakker region med flott natur og stort kulturelt mangfold. Finnmark og Nord-Troms inngår i tiltakssonen hvor det gis økonomiske fortrinn. Se www.tiltakssonen.no.

    Søknadsfrist: 5. februar 2013

    Søknad med CV og bekreftede kopier av vitnemål og attester sendes: Halti Kvenkultursenter IKS Hovedveien 2 9151 Storslett eller på e-post:  kvenkultursenter@halti.no

    Vennligst oppgi referanser. Nærmere opplysninger om stillingen kan fås ved henvendelse til styreleder Sigrund Hestdal tlf. 97029007 eller daglig leder Lisa Vangen tlf. 91104059, eller på e-post kvenkultursenter@halti.no.

  • Språkkafé og sangkveld

    FAMILIE – PERET

    Språkkafé kl. 18.00-19.00 for de som kan eller vil lære kvensk.
    Temaet i dag er peret – familie. Vi snakker sammen på kvensk om familien vår.
    Enkel servering.

    Sangkveld kl. 19.00-20.30 for «Kvensk sanggruppe i Nord-Troms». Vi vil gjerne ha nye medlemmer med! Vi synger kvenske sanger fra regionen, og øver til opptreden under Paaskiviikko 2013;-)

    Det eneste «kravet» til å delta er at du har lyst til å være med:-)

    Velkommen til nye og gamle deltakere!

  • CD- plater i salg!

    Nå kan CD- platene kjøpes for 150,- på Manndalen husflidslag, Bokhandelen på Storslett, Kronebutikken i Sørkjosen, Bokhuset Libris i Tromsø eller direkte fra oss på Halti kvenkultursenter IKS. Vi kan også sende plater per post. Flere utsalgssteder kommer etterhvert.

    Det er svært få kvenske CD- utgivelser, og ingen tidligere fra Troms. For oss er dette derfor en milepæl i historien.
    CD- plata ”Muisto” av Kvensk sanggruppe
    I 2009 startet Halti kvenkultursenter IKS med faste kvenske språkkafeer, der folk med mer eller mindre språkkompetanse møtes om lag månedlig for å holde språkkunnskapene ved like, og for å lære mer.
    I 2011 uttrykte deltakere på språkkafeer et ønske om også å møtes for å synge kvenske og finske sanger som har blitt sunget i regionen, og vi startet opp Kvensk sanggruppe. Sanggruppe har også møttes om lag månedlig for å synge sammen. Sangene er slike som har blitt mye brukt i Nord- Troms, men som var i ferd med å forsvinne. Sang er en fantastisk måte også for å lære språk, og vi bruker tid på å oversette sanger og øve på uttale.
    Kvensk sanggruppe synger både salmer og sanger. Noen er diktet i Nord-Troms, og andre er finske eller fra Tornedalen. Felles er at de er mye brukt hos oss. Bjørnar Seppola og Terje Aho ga i 1995 ut boka ”Ruijan laulukirja”, og Matti Yli Tepsa ”Maastamuuttajien laulu” i 2008 med finske og kvenske sanger fra regionen. I tillegg gjorde daglig leder en undersøkelse av sangtradisjonen i Kåfjord i 2008. Disse kildene er viktige for oss når vi velger ut sanger som vi ønsker å synge i sanggruppa, samt at ønsker fra sanggruppa tas høyde for.
    Medlemmene i sanggruppa er fra flere Nord-Troms kommuner.
    Til Cd-plata ”Muisto” (minne) har vi valgt ut 11 sanger.
    Emma er en finsk tradisjonssang,
    Armon lapset, Nådens barn, er kanskje den mest kjente salmen vi har. Opprinnelig en julesalme, tekst ved Juho Rankinen.
    Matalan torpan balladi er en tradisjonssang fra Finland.
    Akseli ja Hilda er en skillingsvise. I 1960 gjorde Tromsø museum opptak av Agnes Eriksen i Nordreisa der hun synger denne sangen. Opptaket av første vers er med i sangen på Muisto.
    Mamman oma Matti er en barnesang, særlig kjent fra Storfjord.
    Mustalainen er en tradisjonssang som opprinnelig skal være fra Ungarn, og meget kjent i Nord-Troms.
    Herra Jeesus verellänsä er en kjent salme, særlig i Kåfjord. Tekst av Pekka Lappalainen, musikk Heikki Räikänen.
    Aatamin laulu er skrevet i Nordreisa.
    Jeesuksen veljet ja sisaret er en salme, særlig kjent i Kåfjord. Tekst av Juho Rankinen, tradisjonell melodi.
    Tuoll`on mun kultani er en tradisjonssang som er også er oversatt til flere språk.
    Hyvän illan er en kjærlighetsvise fra Erkheikki, som i dag er svært kjær for kvenene i Nord-Troms. Eskild Johansen har skrevet et vers på norsk som vi synger på ”Muisto”.
    CD- plata Toivo av barn og unge i Nord-Troms
    Under Paaskiviikko 2012 deltok barn og unge i alle kommuner med innsalg fra scenene i Nord-Troms. Inspirert av dette, inviterte vi unge som hadde sangbidrag med på to dagers workshop og CD-innspilling på Sappen leirskole høsten 2012. Resultatet er CD-plata Toivo (håp).
    Jenter fra Skjervøy sang Älä itkelele og Hämä hämähäkki, to tradisjonelle barnesanger.
    Barn og unge fra Kåfjord sang tradisjonssangen Kuule, kuule, og Pang! med kvensk refreng oversatt av Pirjo Paavalniemi.
    Karoline Karlsen fra Storfjord sang En nukkua saata pois suviyöta, Du skal ikke sove bort sumarnatta, oversatt av Pirjo Paavalniemi.
    Barn og unge fra Nordreisa sang tradisjonssangen Paaski se souteli.
    Gustav Reibo sang hans vinnersang fra Kveenidol 2009 Kvenske plasser i Nordreisa.
    Maria Seppälä synger vinnersangen fra Kveenidol 2011 Lähde pois, og vinnersangen fra 2012 Unelma, begge med egenkomponert tekst og musikk.
    I tillegg til egen bidrag fra de unge, sang de også fellessanger og regler, som Hararakka istui aian päälä, Karhuu nukkuu, Yytike tyytike, Peukalon pukki, Karamelli og Hevonen oon hest.
    Vi takker de unge for innsatsen, og håper på å se de og andre på kommende års Baaski-scener og i Kveenidol.
    Musikere på Cd-platene er Jan Johansson og Erling Fredriksson fra Pajala.
    På salmene spiller også Peter Vang på trøorgel.
    Halti kvenkultursenter IKS er svært stolte over å presentere sangtradisjonen fra Nord-Troms med disse to platene. De gir både minner og håp!

  • Hele regionen støtter oppgradering av kvensk språk!

    Kvensk samarbeidsråd har anmodet Nord-Troms kommunene og Alta kommune om å støtte kravet om å heve statusen for kvensk språk fra nivå 2 til nivå 3 i Det europeiske språkcharteret, og samtlige kommuner har vedtatt sin støtte!

    Det kvenske språket er svært truet, og det behøves det kraftløft for å revitalisere språket. Per i dag har myndighetene plassert kvensk språk på nivå II i henhold til Det Europeiske språkcharteret. Kvensk samarbeidsråd ønsker oppgradering av kvensk språk til nivå III i denne pakten, for at myndighetene skal få større forpliktelser enn i dag for å ivareta og utvikle det kvenske språket.Ved å be kommunene og andre aktører om å støtte kravet om å oppgradere kvensk språk, håper Kvensk samarbeidsråd på gjennomslag hos myndighetene slik at dette blir en realitet.

    Fornyings-, administrasjons-, og kirkedepartementet sier på sitt nettsted at; «Den europeiske pakten om regions- eller minoritetsspråk ble vedtatt i 1992. Norge ratifiserte Minoritetsspråkpakten i 1993 og den begynte å gjelde 1. mars 1998. Norge er et av 17 land (pr 2005) som har ratifisert språkpakten.

    Minoritetsspråkpakten definerer regions- og minoritetsspråk som språk som tradisjonelt er brukt innenfor et bestemt territorium i en stat, av statsborgere som utgjør en historisk gruppe som er i mindretall i befolkningen.

    Norge har definert følgende språk som norske region- eller minoritetsspråk:

    • Samisk
    • Kvensk
    • Romanes
    • Romani

    Minoritetsspråkpakten slår fast at vern om de historiske regions- eller minoritetsspråkene i Europa er med på å holde oppe og utvikle kulturell rikdom og tradisjoner i Europa. Minoritetsspråkpakten har mer detaljerte og mer omfattende regler om språkrettigheter enn Rammekonvensjonen om vern av nasjonale minoriteter har.»

    Her kan du lese norsk oversettelse av
     Minoritetsspråkpakten

    Og her er Europarådets side om minoritesspråkpakten

    Lyngen kommune er den siste i rekka av kommuner i regionen som støtter kravet, og de sier at«Lyngen kommune mener at alle minoritetsspråk i Norge bør ha samme vern, og støtter Kvensk samarbeidsråds innstilling om oppgradering av det kvenske språket fra nivå II til nivå III i Språkcharteret».

    Tidligere har Porsanger, Alta, Kvænangen, Nordreisa, Skjervøy, Kåfjord og Storfjord vedtatt sin støtte. Også Troms Arbeiderparti og Ungdom mot rasisme støtter opp om statusheving av kvensk språk.

  • «Eg bare veit at eg e kven!»

    «Eg bare veit at eg e kven!»

    Denne lille filmen viser at man ikke nødvendigvis behøver å gjøre noe spesielt for at man skal være kvensk. Man trenger ikke kle seg på visse måter, lage spesiell mat eller eller oppføre seg på bestemte sett. Det kvenske er en naturlig del av den kulturen vi lever i, og noe vi alltd bærer med oss.

    Paaskiviikko ønsker å skape arenaer der det kvenske er relevant, og hvor tanker om kvensk identitet og tilhørighet får vokse og blomstre. Arenaer der det er natulig å prate om det å være kvensk og etterkommere av finsktalende. Her forteller Irene Olsen Dalvik om sin kvenske bakgrunn, og om hvordan det å være kvensk er en naturlig del av hennes liv.

    «Alt ka eg gjør og alt ka eg e, så e eg jo kven!»