Områdene som er foreslått vernet i kvenske og sjøsamiske områder i Nord Troms er: Kvænangen- Niemeneiko/Kvænangsbotn. Nordreisa- Lindovara, Pikhahistamaelva og Gearpmesorda. Storfjord- Røykeneselva (utvidelse) Bjørnskogen.
Ved å verne stadig større områder av utmark i kvenske og sjøsamiske bygder reduserer dette den tradisjonelle bruk av naturen til innbyggerene. Reservat er den strengeste formen for vern, og det er nå foreslått i Troms. Kvensk samarbeidsråd mener dette vil gå ut over næringsutvikling og tradisjonelle kombinasjonsnæringer der man bruker utmarka til beite, bærplukking,plukkhogst osv. Det vil så føre til at tradisjonskunnskaper om bruk av natur kan forvitre og forsvinne.
Den tradisjonelle bruk av naturen med lav intensitet i driftsmåte som nettopp skaper levevilkår for mange arter og har høy naturverdi for det biologiske mangfoldet, er nå betraktet som en trussel mot det samme biologiske mangfoldet. Kvensk samarbeidsråd har sendt innspill til høring om vern av skog på Statsskogs grunn i Troms, der man ber om at det tas hensyn til kvenske interesser, og at innspill tas på alvor. Kvensk samarbeidsråd ønsker absolutt ikke vern og fredning av områder som hindrer eller minker den kvenske tradisjonelle bruken av områder. Befolkningens bruk av området og konsekvenser ved vern må utredes og kvenene som befolkningsgruppe har rett å bli hørt i saker som i aller høyeste grad berører kvensk kultur.
Norske kveners forbund har også gått sterkt ut mot vern, og protesterer mot at kvenske og sjøsamiske bygder skal blir naturreservater.
Nordreisa, Kvænangen og Storfjord kommune har gått imot verneplanene. Det samme har politiske partier på Sametinget, som Nordkalottfolket og Arbeiderpartiet sametingsgruppe. Ronny Wilhelmsen i AP sier i Sàgat 23.05.13 at det står i høringsutkastet at det er utarbeidet gjennom konsultasjoner med berørte samiske interesser. Og at om det er tilfelle, så lurer han på hvorfor motstanden lokalt i Kvænangen er så sterkt.
I innspill til høringen sier Nordkalottfolket blant annet at; «Det foreslåtte Njemenjaikojohka naturreservat ligger i Kvænangsbotn, som tradisjonelt har en kvensk og sjøsamisk befolkning. Disse to kulturene er tett vevd sammen, og det er ofte tilfeldig om den enkelte velger å definere seg som kven, sjøsame eller norsk. Det samme kan sies om utmarksbruken,den har vært drevet i tett samarbeid mellom bygdefolket. Det bor rundt 100-150 mennesker i nærområdet, og totalt ca 500 sør for Baddereidet. Det er ca 10-15 gårdsbruk som har brukt området til beite, jordene på de fleste brukene blir slått, og brukes i hovedsak av 2-3 gårdsbruk i drift idag. Det er et generasjonsskifte i landbruket nå, og unge gårdbrukere er kommet til. Med økt fokus på økologisk landbruk og bærekraftighet, vil det bli stor fokus på utmarksbeiter og grovfor fremover, så alle utmarksbeiter i nærområdet må antas å få enda viktigere betydning i fremtiden. Befolkningen i området har i utallige generasjoner brukt skogen og utmarka i forbindelse med høsting av mat, trevirke til brensel, utmarksbeiter for dyra og tidligere tjærebrenning. Fortsatt i dag har Kvænangsbotn et aktivt og levende landbruk. Dette har gitt en naturlig skjøtsel av skogen og utmarka som gjør at området har de gode naturkvalitetene det har i dag, og denne formen for bruk kan i aller høyeste grad kalles bærekraftig. Den har i tillegg en preventiv effekt: samtidig som man skjøtter områdene og bruker det i sitt daglig virke, blir det passet på og intern justis i befolkningen gjør at naturkvalitetene føres videre. Hvis de gode naturkvalitetene skal videreføres, er det avgjørende at befolkningen får fortsette sin tradisjonelle bruk av områdene. Det er dypt urettferdig og sterkt kritikkverdig at lokalbefolkningens bærekraftige bruk som har gitt de gode naturkvalitetene, skal gi en begrunnelse for vern – verneverdiene vil da forsvinne med innføring av selve vernet.»
Vern av skog er en særdeles viktig sak for lokalbefolkniningen i Nord-Troms. Vi vil høre mer om dette i tiden som kommer.
I dag, 2. juni, er det på Kvænangsbotn grendehus det foregår,
