År: 2011

  • Kvener i Balsfjord

    Historien om Anders og Susanna viser en side ved kvensk migrasjon som viser at bildet var mer nyansert enn at kvenene var fattige folk på flukt fra krig og nød. Kvenene var dyktige i ulike næringer, og det var behov for deres kunnskaper i Ruija. De var med på å bygge opp det Nord-Norge vi kjenner i dag, var og er en viktig del av vårt samfunn.

    Anders og Susanna kom fra Torne sogn i Sverige, som nå er delt mellom Sverige og Finland. De bodde troligvis på den svenske siden.

    De rømte fra Karl den tolvtes krig, og som historien forteller ble de overfalt av russiske røvere på vegen, men de kom da fram til Alta, der Anders bygde en kirke. Muntlig tradisjon sier at han ble tilkalt for å bygge kirke i Alta. Han har muliens bygd en kirke i Kjøllefjord også.

    Deretter finner vi ham som dreng hos prost Henning Junghans på Tromsøya. Etter dette bygslet han et gårdsbruk i Hillesøy, men ble ikke lenge der før han gikk ombord i et hollanskt skip, og fulgte med dette til Nederland. Der var det stor byggevirksomhet i byene, og Anders har nok lært mye, og forbedret sine byggekunskaper mens han var der. Etter noen år kom han tilbake, og i 1742 slo han og Susanna seg ned på Markenes. De har svært mange etterkommere i Balsfjord og andre steder i regionen.

    Sogneprest Magelsen skrev følgende om familien på Markenæs:
    «Ti stedet laa øde, da senere en kvænfamilie, Ander Andersen og Susanna, nedsatte sig der. Baade mann og hustru var ualminnelig store og sterke. De var (etter hvad der fortælles) blit overfaldte av en russisk røverbande, men efter aa ha slaat mange av røverne ihjel (hustruen endog flere enn manden) kom de sig undav og flyktet til Norge.

    Les mer om den spennende historien ved å følge linken.

    Bildet på forsiden er fra Tornedalen, og er tatt av Elisabeth Torstad.

  • Balsfjord Amt

    «Lapperne fikk dog ikke længe beholde den ytre del av Balsfjorden for sig selv; ti i Haakon Haakonssøns tid begynte ogsaa nordmennene aa nedsætte sig der, og det er sannsynligt, at disse efterhaanden har fortrengt lapperne længere inn i fjorden, mens paa den annen side kvæner kom over fra Sverige og nedsatte sig inderst inne i fjordbunnen.

    Dette stadfestes ogsaa, naar man gir agt paa, hvorledes nationaliteterne den dag idag er fordelte: I den ytterste del av fjorden er befolkningen væsentlig av norsk herkomst, i den midtere del væsentlig av lappisk, i den inderste del opblandet med kvæner eller svensker».

  • Planleggingsmøter for Paaskiviikko 2012

    Møtene som er fastlagt:

    Lyngen: 15. november. Sted: Fablab, Polleidet, klokka 11.

    Storfjord: 18. november. Sted: Møterommet på samfunnshuset i Skibotn. Klokka 11.

    Kåfjord: 18. november. Sted: Marielund, Manndalen klokka 14.

    Nordreisa: 22.november . Sted: Kantina i Halt-bygget klokka 14.

    Skjervøy: 23. november. Sted: Rådhuset, klokka 12.30.

    Kvænangen: 24.november. Sted: Kommunestyresalen, Rådhuset i Burfjord klokka 14.

    Velkommen alle sammen!

    Bli med å trekk lasset sammen med oss, så planlegger vi fantastiske kvenkulturdager i Nord-Troms i juni!

  • Kvenkvinner i arbeid

    Teksten er oversatt til kvensk av Terje Aronsen, og du kan lese diktet på kvensk og norsk her:

    Kvenkvinner i arbeid

    Homor

  • Kvenkaker

    Disse kakene har flere navn, og det sies at oppskriften kommer fra Tornedalen. I Manndalen kalles de Janna-kaker, men er i Tornedalen mest kjent under navnet Kangos- kaker.

    Her er en oppskrift fra Kangos:

    140 stycken

    250 g margarin

    5 dl strösocker

    5 dl mjölk

    2 msk (25 g) hjorthornssalt

    16-17 dl (1 kg) vetemjöl

    Smält margarinet och låt det svalna. Blanda under tiden alla övriga ingredienser och rör till sist ner margarinet. Låt degen stå över natten. Kavla sedan ut degen till cirka 1/2 cm tjocklek. Ta ut runda kakor av ett dricksglas storlek.

    Grädda i 250-275 grader cirka 5 minuter eller tills kakorna fått lite brun färg.

     

    Og her er en oppskrift fra Tärendö:

    Tant Idas Kangoskakor

    Receptet är ett originalrecept från «Iskonkallen Ida» i Tärendö.

    4 kaffekoppar socker

    3 kaffekoppar mjölk

    3 kaffekoppar (300 gr) smält margarin

    3 tsk hjortronsalt

    1 kg vetemjöl

    Smält margarinet och låt det svalna, blanda ihop alla alla ingredienser för hand, ej med maskin. Låt degen stå till nästa morgon och kavla ut till ca 0,5 cm tjockt, ta sen ut runda kakor med ett dricksglas som mått. Gräddas i mkt varm ugn, 250 – 300 grader i några minuter, de ska inte bli allt för brungräddade.

    En länk till Kangos hemsida: http://www.kangos.com/ och självklart till Tärendös hemsida: www.tarendo.nu

    Velbekomme!

    Bildet er tatt av Erik Holmstedt, http://www.icakuriren.se/mat-dryck/recept/kangoskakor/

  • Det flerkulturelle Nord-Troms

    Omdømmeprosjektet er et spennende prosjekt som omfavner hele Nord-Troms regionen. Gjennom prosjektet ønsket man å finne ut hva de seks Nord-Troms kommunene har til felles, og gjennom dette utvikle regionen til å bli attraktiv for turister, næringsliv, investorer og befolkniningen generelt.

    Forprosjektfasen er nå gjennomført, og viser interessante funn. Felles identitet og referanse for regionen, er at vi lever i en kulturell smeltedigel. Et sentralt felles symbol er «De tre stammers møte», som er betegnelsen for sammenblanding av kvensk, samisk og norsk kultur.

    Nordtromsingen skiller seg ut fra det generelle bildet av nordlendingen med sitt eget kulturelle særpreg, som er resultat av det flerkulturelle møtet i regionen. Videre er nordtromsingen kreativ, arbeidssom og utholdende, og når sine mål på grunn av disse egenskapene.

    Omdømmeprosjektet har fått midler til å fortsette på et hovedprosjekt, der man vil fortsette å arbeide med stedsutvikling og omdømmebygging.

    Vi venter i spenning på resultater, og ønsker lykke til i det videre arbeidet!

    Vedlagt ligger link til artikkel i magasinet Labyrint, der du kan lese mer om omdømmeprosjektet i Nord-Troms.

  • Planlegging av kvenske studier ved Universitetet i Tromsø

    I planlegginga trengs det tilbakemeldinger fra deg og andre potensielle studenter, hvilken studieform som er mest ønskelig.
    Universitetet ønsker bl.a. svar på følgende spørsmål:
    1. Skal vi ha helstidsstudier eller deltidsstudier?
    2. Er det interesse for kvensk bachelor?
    3. Skal vi ha mest vekt på klasseundervisninga eller på nettbaserte studier?
    4. Er det behov for undervisning i forskjellige kvenske varianter?
    5. Er interessen størst for praktisk kvensk eller også for mer teoretiske kunnskaper?
    6. Er det andre ting som vi burde ta hensyn til?

    Vi håper du tar deg tid til å sende svar til Eira Söderholm, på e- post:
    eira.soderholm@uit.no

    Norske kveners forbund har intervjuet Eira Söderholm om kvensk studieframtid. Intervjuet kan du lese ved å følge vedlagte link.

  • Kvensk grammatikk

    Bildet er fra kvenkkurs for viderkomne på Halti kvenkultursenter IKS, oktober 2011.

  • Kvenske kulturminner

    Kvenske kulturminner

    Kvensk samarbeidsråd mener dette er en skjevhet i lovverket, som bygger opp om konflikter mellom samisk og kvensk kultur, og ønsker endring.

    Spesielt viktig er dette i området fra Lyngen og nordover, der mange kulturminner ble brent under 2. Verdenskrig.

    Kvensk samarbeidsråd mener det er urimelig at ikke alle spor etter våre forefedre er like mye verdt, i et område man har levd og bodd sammen i århundre. Se vedlegg for å lese brev fra Kvensk samarbeidsråd til Miljøverndepartementet, Riksantikvaren og Troms fylkeskommune om saken.

    I NIKU Rapport 43 – 2011 «100-årsgrensen for automatisk fredete samiske kulturminner: Casestudier og mulige modeller», er Kåfjord kommune en av kommunene som ble undersøkt.

    Fra Kåfjord rapporteres det; «Hva som er samisk eller ikke samisk, er vanskelig å vurdere. Hva er for eksempel et samisk bygg? Hva med kvenske kulturminner? Krigsminner er også viktig. Det er vanskelig å sette merkelapp på kulturminner. Vi sier vanligvis ikke at et kulturminne er samisk eller norsk, men heller at det er felles. Noen kulturminner kan være enten norske, samiske eller kvenske. Samtidig er det andre som ikke kan tilskrives en bestemt etnisk gruppe, men er felles for alle grupper.

    Folk må få lov til å definere seg selv og egen etnisitet. Noen lar være å søke midler hos for eksempel Sametinget fordi de mener at kulturminnene som skal settes i stand eller skjøttes, er kvenske. Dette gjelder også midler fra Samisk Næringsråd (Sametinget). Det betyr mye for folk hvor midlene kommer fra, og det er individuelt fra person til person.» http://niku.no/filestore/Publikasjoner/NIKURapport43.pdf

    Likestilling av kulturminner, vil være en berikelse for alle kulturer i våre områder.

     Kvenske kulturminner del1.JPG

    Kvenske kulturminner del2.JPG