Historien om Anders og Susanna viser en side ved kvensk migrasjon som viser at bildet var mer nyansert enn at kvenene var fattige folk på flukt fra krig og nød. Kvenene var dyktige i ulike næringer, og det var behov for deres kunnskaper i Ruija. De var med på å bygge opp det Nord-Norge vi kjenner i dag, var og er en viktig del av vårt samfunn.
Anders og Susanna kom fra Torne sogn i Sverige, som nå er delt mellom Sverige og Finland. De bodde troligvis på den svenske siden.
De rømte fra Karl den tolvtes krig, og som historien forteller ble de overfalt av russiske røvere på vegen, men de kom da fram til Alta, der Anders bygde en kirke. Muntlig tradisjon sier at han ble tilkalt for å bygge kirke i Alta. Han har muliens bygd en kirke i Kjøllefjord også.
Deretter finner vi ham som dreng hos prost Henning Junghans på Tromsøya. Etter dette bygslet han et gårdsbruk i Hillesøy, men ble ikke lenge der før han gikk ombord i et hollanskt skip, og fulgte med dette til Nederland. Der var det stor byggevirksomhet i byene, og Anders har nok lært mye, og forbedret sine byggekunskaper mens han var der. Etter noen år kom han tilbake, og i 1742 slo han og Susanna seg ned på Markenes. De har svært mange etterkommere i Balsfjord og andre steder i regionen.
Sogneprest Magelsen skrev følgende om familien på Markenæs:
«Ti stedet laa øde, da senere en kvænfamilie, Ander Andersen og Susanna, nedsatte sig der. Baade mann og hustru var ualminnelig store og sterke. De var (etter hvad der fortælles) blit overfaldte av en russisk røverbande, men efter aa ha slaat mange av røverne ihjel (hustruen endog flere enn manden) kom de sig undav og flyktet til Norge.
Les mer om den spennende historien ved å følge linken.
Bildet på forsiden er fra Tornedalen, og er tatt av Elisabeth Torstad.

«Lapperne fikk dog ikke længe beholde den ytre del av Balsfjorden for sig selv; ti i Haakon Haakonssøns tid begynte ogsaa nordmennene aa nedsætte sig der, og det er sannsynligt, at disse efterhaanden har fortrengt lapperne længere inn i fjorden, mens paa den annen side kvæner kom over fra Sverige og nedsatte sig inderst inne i fjordbunnen.
Møtene som er fastlagt:
Teksten er oversatt til kvensk av Terje Aronsen, og du kan lese diktet på kvensk og norsk her:
Disse kakene har flere navn, og det sies at oppskriften kommer fra Tornedalen. I Manndalen kalles de Janna-kaker, men er i Tornedalen mest kjent under navnet Kangos- kaker.
Omdømmeprosjektet er et spennende prosjekt som omfavner hele Nord-Troms regionen. Gjennom prosjektet ønsket man å finne ut hva de seks Nord-Troms kommunene har til felles, og gjennom dette utvikle regionen til å bli attraktiv for turister, næringsliv, investorer og befolkniningen generelt.
I planlegginga trengs det tilbakemeldinger fra deg og andre potensielle studenter, hvilken studieform som er mest ønskelig.
Bildet er fra kvenkkurs for viderkomne på Halti kvenkultursenter IKS, oktober 2011.