
År: 2011
Kvænangen kommune støtter kvensk!
Hva innebærer dette?”Den europeiske pakten om region- eller minoritetsspråk (European Charter for regional or minority languages) ble vedtatt i 1992 av Europarådet med det formål å verne minoritetsspråk, slik at europeisk kultur bevares som en forent og mangfoldig kultur.
Pakten forplikter nasjonalstatene til å gjennomføre konkrete tiltak for å bevare regional- og minoritetsspråk, slik at de blir synlige både i politikken, i lovgivningen og i praksis. Norge ratifiserte pakten 10. november 1993, men den trådte først i kraft 1. mars 1998.
Del II i pakten fastsetter en rekke viktige formål og prinsipper når det gjelder statenes plikt til å sikre vern av minoritetsspråkene. Del III i Minoritetsspråkpakten inneholder mer omfattende og detaljerte regler som legger konkrete plikter på myndighetene på ulike felt, bl.a. innen områder som utdanning, rettsvesen og den offentlige forvaltningen. For Norge er del III i pakten ved ratifikasjonen bare gitt virkning for nordsamisk.” (regjeringen.no)
I praksis betyr dette at Europarådets språkcharter har tre nivåer. Kvensk er plassert på nivå 2. Dette betyr at det fastsettes ”formål og prinsipper” for vern av kvensk. Nivå 3 legger konkrete forpliktelser på myndighetene, men dette nivået gjelder bare nordsamisk per i dag. Det kan nevnes at Meänkieli, det kvenske søsterspråket i Sverige, er på nivå 3.
Kvensk samarbeidsråd sendte henstilling til kommunene i mai 2011, om å støtte heving av kvensk:
«Dokumentasjoner viser kvensk bosetting i Nord- Troms i svært lang tid, og regionen er tradisjonelt regnet som tre stammers møte sammen med samisk og norsk. Året 1999 ble kvenene anerkjent som en av fem nasjonale minoriteter i Norge, og året 2005 ble kvensk anerkjent som et minoritetsspråk på nivå II i henhold til den europeiske minoritetsspråkpakten; språkcharteret.
Det vil i praksis si at Norge nå anerkjenner språket, men plikter ikke til å ta det økonomiske ansvaret for opplæring av kvensk i barnehager, skoler, utgifter til skolemateriell og heller ikke for utdanning av språklærere. Situasjonen og vilkårene for kvensk språk er truet. Det er påkrevet med snarlige tiltak til revitalisering om det kvenske språket og kulturuttrykkene skal overleve. I dag er opplæring i finsk som 2. språk og kvensk nedfelt i opplæringslovens § 2-7, men det er mangel på lærere og læremidler i kvensk.»
Porsanger og Nordreisa kommune har vedtatt å støtte kravet om oppgradering av det kvenske språket fra nivå II til nivå III i språkcharteret. Målet for Kvensk samarbeidsråd er at alle kommunene i Nord-Troms og Finnmark går inn for kravet, for slik å øve samlet press på de sentrale myndighetene. Når kravet lykkes i å få gjennomslag hos de sentrale myndighetene, ved at de oppgraderer kvensk til nivå III, så blir staten forpliktet til å gi fylkeskommuner og kommuner økonomiske tilskudd for å utføre forpliktelsene til opplæring i kvensk i barnehager og skoler. I revitaliseringen av det kvenske språket må det også bli gitt tilbud til de voksne som, på grunn av fornorskningspolitikken, ikke fikk mulighet til å lære seg kvensk.
Nå har altså Kvænangen kommune, som den andre i Troms, og tredje på landsbasis, vedtatt å støtte oppgradering av kvensk til nivå tre.
Kveeninuoret – Kvensk Ungdomsnettverk
Vi gratulerer så mye, og heier på ungdommene i deres arbeid med kvensk. Følg linken for å lese mer på Kveeninuoret-Kvensk ungdomsnettverks nettside.Immateriell kulturarv i Norge
Etter storsamfunnets kategoriseringer opplever kvenene at man må være enten kven
eller samisk, man kan aldri være både‐og. En konsekvens av dette kan for eksempel være at
man må velge om barna skal ha språkundervisning i samisk eller kvensk, noe som påvirker
deres identitet. Mangfoldet blir satt i rammer, det blir tvunget inn i et enfold.»Den 17. januar 2007 ratifiserte Norge UNESCOs konvensjon av 17. oktober 2003 om vern av den
immaterielle kulturarven. Konvensjonens formål er å verne immaterielle kulturuttrykk, og med
det synliggjøre og sikre respekt og anerkjennelse for berørte samfunns, gruppers og
enkeltpersoners immaterielle kultur. Som et juridisk dokument på overnasjonalt nivå pålegger
konvensjonen det norske samfunnet store forpliktelser knyttet til vern av immateriell kulturarv.Som et ledd i implementeringen av konvensjonen i Norge ga Kulturdepartementet ABMutvikling
i oppdrag å:
«lage en overordnet oversikt over aktuelle fagmiljøer og kulturarvsområder som dekkes av
konvensjonen. (..)I utredningen har vi fokusert spesielt på urfolks og nasjonale minoriteters immaterielle
kulturarv. Et slikt fokus er i tråd med St.prp. 73 (2005‐2006) der det blir framhevet at: «[…]
behovet for vern av den immaterielle kulturarven er større for vår samiske urbefolkning og
nasjonale minoriteter, og at dette ikke bare omfatter definerte etniske grupper, men også
andre marginaliserte grupper av religiøs eller sosialhistorisk art.»Fra side 84- 90 er det eget kapittel om kvenene.
«Kaffekopp og salmebok»
Resultatet ble forestillinga «Kaffekopp og salmebok», som hadde premiere under Paaskiviikko 2011 i Nordreisa kirka. Vi har evaluert prosjektet, og denne vurderinga kan du lese ved å se vedlagte fil.Kvensk-norsk-kvensk ordbok
Kvensk institutt forteller på sine nettsider at kvensk-norsk ordbok er skrevet av Terje Aronsen, og bearbeidet til en kvensk-norsk-kvensk ordbok av Verena Schall ved Kvensk institutt og Giellatekno og Divvun.Det finnes to alternativer til å bruke ordboka, en digital ordbok på nett og en nedlastbar ordbok:
1.Digital kvensk-norsk-kvensk ordboka på nett: http://victorio.uit.no/webdict/index_fkv-nob.html
2. Nedlastbar ordbok du kan installere på din egen datamaskin.
Det kan komme nye oppdaterte versjoner etter hvert.
Lykke til med bruk av ordboka!
Kildekoden ordboka er fritt tilgjengelig her og her, og vi tar gjerne i mot oppdateringer eller forslag om samarbeid for å bygge på og utvikle ordboka. Installere ordboka på din egen datamaskin: •Mac OS 10.5 eller nyere (ordboka fungerer dessverre ikke på Mac OS X eldre enn 10.5) •Windows og Linux Kilde: Giellatekno.uit.no
Gammetufter i Skibotndalen
Storfjord kommune har lagt ut presentasjonen og kart over gammetuftene. Denne dokumentasjonen forteller mye om hvordan samfunnet har vært, og hva man har levd av.Trykk på linken under for å lese mer.
Foto på forsiden er tatt av Elisabeth Torstad.
Språkkafe og sangkveld
Velkommen til språkkafè og sangkveld 24.november klokken 18.oo på Halti-bygget, Storslett.Satsing på kvensk i Kåfjord
Avisa Ruijan kaiku har intervjuet ordfører Bjørn Inge Mo om kvensk. Han forteller at AP og SP er i startfasen med å starte et prosjekt for å fremme kvensk språk, kultur og historie, og ønsker innspill fra de kvenske organisasjonene og fagmiljøet i dette arbeidet.Han tror konfliktene omkring Kåfjords innlemmelse i samisk forvaltningsområde, ville vært adskillig dempet om man den gang hadde tatt det kvenske med. Det er viktig å jobbe for det kulturelle mangfoldet.
Mo sier han har et sterkt forhold til det kvenske språket og kulturen, og har hørt historier om den kvenske tilknytningen på hjemplassen og i kommunen, gjennom hele sin oppvekst.
Det er svært gledelig at Kåfjord kommune går inn for å ivareta sin kvenske befolkning!
Les mer i Ruijan kaiku.
