År: 2010

På vår YouTube- kanal finner du dokumentasjon av Paaskiviikko 2010, med sceneinnslag, foredrag og intervjuer av deltakere. Trykk på YouTube- logoen i venstre meny på startsiden vår for å komme til kanalen.

Dette kvenske kvinnenettverket er i regi av Norske Kveners Forbund, der man ønsker å engasjere kvinner til aktivitet rundt det kvenske. Målet skal være å ta vare på kvenske tradisjoner, redde språket og kulturen, samt å engasjere kvinner til å fremme ideer og til å være en positiv medspiller på alle måter.

– Ideen om det kvenske kvinnenettverket kom til verden 8. mars 2008 – på kvinnedagen. Hvorfor ikke lage et nettverk hvor kvenske kvinner i alle aldre, kan bygge relasjoner på en enkel måte? Ideen blei lufta for potensielle brukere, og responsen var formidabel, ifølge kvensk kvinnenettverk.

Så langt har det blitt fordelt blant annet kvenske matoppskrifter, barndommsminner og dikt. Kvenske kvinner i alle aldre oppfordres til å sjekke ut denne feminine satsingen til Kvenforbundet. Kanskje dere har noe å bidra med?

Gunn-Tove Minde er utdannet sosiolog, men arbeider nå som førstelektor ved vernepleierutdanningen ved Høgskolen i Harstad. Hun er blant annet kjent for å ha gitt ut «Samisk folkemedisin i dagens Norge» sammen med Inger Altern.

– I boken presenteres ni livshistorier fortalt av eldre samiske og kvenske kvinner fra Nord-Troms, de fleste fra Storfjord og Kåfjord, forteller Minde til Ságat. – Noen av mine informanter har allerede kommet med reaksjoner på boken og forsøkt å stoppe presentasjonen, sier hun, og hun innrømmer at det er vanskelig å anonymisere kvinnene godt nok i et lite lokalmiljø. Informantene har undertegnet et samtykkebrev der det går frem at Minde kunne bruke historiene i boken og analysere og tolke slik hun selv ville, ifølge Ságat.

– Jeg har forsøkt å hedre disse samiske og kvenske kvinnene, som jeg mener har fått for lite plass i det offentlige rom, forteller Minde. – For eksempel var det å ta seg en jobb utenfor hjemmet, selv når nøden banket på døren, ikke anerkjent av mannen eller storsamfunnet. Mennene var redde for at kvinnen skulle finne en annen.

Forfatteren forteller til Ságat at mange av disse kvinnene ikke var klar over at de ble utsatt for psykisk vold, før hun selv presenterte begrepet for dem.

Når Ságat spør Minde om hva hun ville svare dersom de læstadianske kvinnene kom med reaksjoner på forsiden, som er et bilde av Maria med samelue og Jesubarnet i armene, sammen med andre sjamanistiske gudebilder, sier hun: – Det er jeg som forfatter som velger forsiden.

Alle foto: Pål Vegard Eriksen

Fullstendig artikkel står i Ságats papirutgave den 23. November 2010 på side 9.

Hva synes du om boka, forsiden og metodene til Minde? Delta i debatt på vårfacebookside!

To kvenforeninger i Skibotn, en i Kåfjord, en i Nordreisa, en i Kvænangen og en i Alta har bestemt seg for å ha tettere kontakt og jobbe sammen med felles saker, skriver avisa Ruijan Kaiku.

– Oddvar Ørnebakk fra Skibotn tok initiativet. Han foreslo at vi skulle tette kontakten, fordi sammen er vi sterke. Halti kvenkultursenter er med som koordinator for samarbeidsplattformen, forteller Anne Gerd Jonassen (Kvænangen og landsstyret) og Grete Alise Nilima Monsen (bilde) til avisen. Sistnevnte er leder for Alta Qvænforening.

– På samme måten står vi sterkere når vi selv kontakter politiske partier med våre synspunkter og krav – det blir mer tyngde når flere lokallag står samlet om et initiativ. Meningen er også å bli bedre kjent, sier Jonassen videre.

Kåfjording representerte kvenene

På samme side skriver avisen om Pål Vegard Eriksen fra Manndalen i Kåfjord som representerte Norske Kveners Ungdom (NKF) på Ungdommens Nordiske Råd (UNR) som fant sted i Reykjavik på Island i midten av oktober.

På samme side skriver avisen om Pål Vegard Eriksen fra Manndalen i Kåfjord som representerte Norske Kveners Ungdom (NKF) på Ungdommens Nordiske Råd (UNR) som fant sted i Reykjavik på Island i midten av oktober.

– Jeg var observatør for Kveeninuoret. De ønsket å sende meg ned både for å gi meg erfaring, men også for å være representert og for å spre budskapet om hvem kvenene er, forteller Pål Vegard Eriksen til Ruijan Kaiku.

– Jeg fikk kontakt med flere ungdom. Norske, svenske og finske i hovedsak. Det kan jo hende noen av dem blir politikere i fremtiden og det kan jo komme kvenene til gode, hvem vet?

TRYKK PÅ PDF-FILEN UNDER FOR FULLSTENDIG ARTIKKEL FRA RUIJAN KAIKU

ruijankaikunov101

Arrangørene av Kveenidol, Riddu nasttit og Uuet laulut – Oðða lavlagat – Nye sanger – Nya sånger, møter kulturskoleledere og andre som jobber med barn/unge og musikk i Nord-Troms, for å fortelle om sine arrangementer.

Program:

• 12.00: Informasjon om Riddu Nasttit
• 12.30: Informasjon om Uuet laulut – Oðða lavlagat – Nye sanger – Nya sånger
• 13.00: Informasjon om Kveenidol
• 13.30: Diskusjon
• 14.00: Avslutning

Enkel servering.

Bedriften vil utvikle kulturtilbud og tilrettelegge for kulturarrangement, rettet mot reiseliv og det lokale markedet, med kvensk kultur i front. Tilholdsstedet vil være på Kronebutikken i Sørkjosen.

Gründeren selv, Inger Birkelund, ønsker ikke å utdype foretningsideen mer ettersom hun nå er i startfasen, ifølge Framtid i Nord.

Vi ønsker bedriften velkommen, og ser fram mot det nye kvenske tilbudet på næringgsiden!

FramtidiNordIngersbedrift