RAGNHILD OG PETTER SEPPOLA, slektstavle – revidert RO 07.02.05.doc 45 KB
År: 2010
Kulturminneregistrering i Reisadalen
For å lese rapporten, kan du trykke på linken under:
Foto: Sirkka Seljevold
Læremiddel i kvensk på nett
Kurset heter Aikamatka, som er det kvenske ordet for «tidsreise». Det inneholder foreløpig elementer til et pilotkurs, men målet er at Aikamatka etterhvert skal fremstå som et fullverdig læringskurs.
Målgruppen for kurset er hovedsaklig elever som velger kvensk som 2.språk på vg1. Men vil selvsagt kunne brukes av alle som ønsker en innføring i kvensk språk og kultur. Les mer om Aikamatka her.
Artikkelbilde er av Anna Rebecka Tuoremaa, som blant annet var med under filminnspillingen for Aikamatka, i scenen der kvenen Knut Olsen vandret fra Alta til København i år 1748 for å snakke med kongen om den slemme amtmann Kjeldsen som herjet med kvenene i Alta.
For å komme direkte til kurset, se link under.
En kvensk ildsjel
Anne-Gerd Jonassen ble født i 1954 i Kvænangsbotn i Nord-Troms. Hennes pikenavn er Enoksen. I 1971 flyttet hun fra hjemplassen som 17 åring men vendte nesa hjem igjen i 1990. Jonassen sier det har bodd kvener i Kvænangsbotn helt siden første halvdel av 1700-tallet. – Min far hadde kvensk som morsmål, men språket ble ikke brukt under min oppvekst. Etter at jeg flyttet tilbake ble interessen for kvensk språk og kultur viktig for meg, jeg forstod hva jeg og mine venner i etterkrigstiden hadde og har gått glipp av, og hva som har vært viktig for vår bygd i hundrevis av år.
Hun forteller at hennes far aldri kalte seg kven, men finsketterkommer, i likhet med mange andre. – Det har vært et aktuelt tema, noe som kan skyldes at mange så det som noe mindreverdig å kalle seg kven. Dette er i de siste årene blitt et sak som har vekket interesse og det har blitt et tema som det nesten daglig snakkes om.
Jonassen har et håp om at den kvenske kulturen skal bli tatt vare på og at etterkommerne skal få muligheten til å bli kjent med den. Dette arbeidet ønsker hun selv å ta del i. Dette ligger naturlig nok til grunne for at hun i dag er leder for Qvæn og sjøsamisk forening i Kvænangen. – Mitt håp er at det skal bli et kventun her hvor gamle tradisjoner og levemåter i tillegg til gamle slektstavler skal kunne vises. Her er det kun noen få personer som snakker kvensk, noe som vi ønsker og gjøre noe med. Selv har jeg gått på et nybegynnerkurs i kvensk, men vi satser på å starte kurs her i Kvænangsbotn våren 2011. Siden vi startet forening i 2009 har vi fått mange medlemmer.
– Siden vi er en forening som skal prøve å ivarta både det kvenske og sjøsamiske vil det kunne styrke vårt arbeid. Det er nå, men også tidligere, et godt samarbeid og god forståelse mellom disse to minoriteter. En av grunnene kan være at begge gjennomgikk den samme fornorskningsprosessen, sier hun.
Ser muligheter
Anne-Gerd Jonassen er styremedlem i Norske Kveners Forbund og i Halti Kvenkultursenter, samt at hun leder an lokallaget i Kvænangen. Men hun er aktiv også politisk. Hun sitter i kommunestyret i Kvænangen og er nestleder i Kvænangen Kystparti. – Jeg mener det er store muligheter og få det kvenske belyst og at det politisk er interesse for at det gamle språket og kulturen skal få en oppblomstring.
Hun håper og tror Halti Kvenkultursenter skal kunne bidra i Nord-Troms. – Med språkkurs, foredragsholdere, at senteret vil være et inspirasjonssenter og et bindeledd mellom foreninger som arbeider med kvensk/finsk for et tettere samarbeid, avslutter hun.
Inn i politikken grunnet kvensaken
Grete Alise Nilima Monsen fra Alta er svært engasjert og spesielt i kvensaken. Det meste av hennes engasjement foregikk på kaffebesøk og i diskusjoner på internett. Det ønsket hun å forandre på og går nå inn i politikken. – Det er kvensaken som gjorde at jeg bestemte meg for å melde meg inn i politikken, og da partiet Venstre, sier 54-åringen til Altaposten.
Monsen er en av mange kvinner som har deltatt på politikerskolen i regi av det kvinnelige politikernettverket i Alta. – Selv om jeg allerede hadde meldt meg inn i Venstre før politikerskolen, har skolen gjort meg enda tryggere på at jeg har gjort et riktig valg med å melde meg til politisk arbeid, sier hun videre.
På spørsmål fra Altaposten om hun tror at hennes engasjement vil utgjøre en forskjell, svarer hun slik: – Ja. Ellers hadde det ikke vært noen vits i å bli med. Slik kvensaken står, er det bedre å gå inn og gjøre noe selv, fremfor at man skal stole på at andre gjør det. Jeg liker å gjøre ting selv.
I en kommentar til Kvenkultursenter.no sier Monsen at fremtiden ser spennende og litt skummel ut. – Jeg vet ikke hva jeg har gitt meg ut på, og er klar på at jeg har mye å lære. Jeg håper at den gode støtten jeg har fått til nå fra mine medkvener vil fortsette, og jeg tar gjerne imot innspill og gode råd.
For fullstendig artikkel fra Altaposten, klikk linken under.
Kulturminneregistrering i Reisadalen
Revet med av Facebook-debatt